Inspirasjon i vintermørke

Fikk ta en tur ut. Kanskje var det mulig å få en sjøørret? Pakket sakene, droppet kamerabag, la kameraet sammen med en genser i sekken, droppet mat og drikke også, kom ikke til å bli så lenge, bare en liten sjokolade.

En torsk viftet med halen inne i tanga, monterte stang og snøre, tok noen kast og den var vekk. Vannet var flatt og livløst, jeg var uinspirert og litt lei. Fått nok for i år. Gikk langs fjellet og tok noen tilfeldige kast. Godt å få litt frisk luft i hvert fall, men jeg kunne like gjerne gått en tur opp på Kolsåstoppen, bedre utsikt der. Nei, dette er ikke noe å skrive om. Det stopper helt opp, jeg må ha ny inspirasjon, ellers står bloggen i fare for å tørke opp. Intensjonen har hele tiden vært å trenge inn i hodet på fluefiskeren, med utgangspunkt i meg selv, men det er i ferd med å skli ut, filmingen for eksempel, et heller mislykket eksperiment, men ok, jeg har prøvd, og det ble som det ble, litt under det jevne, og vel så det, trenger en pause. Vinteren er her, det er noe med det.

Årets siste fisketur: Omgivelser og tanker var speilbilder av hverandre. Flatt, grått og litt tørt.

Må kanskje løfte ambisjonen, finne på noen nytt, søke inspirasjon nye steder, ikke i hippe blogger, ikke at det er noe galt i dem, men det er ikke dit jeg skal, det har jeg ingen forutsetninger for, det er ikke mitt prosjekt, for det er inn i fluefisketankene, som bloggen en gang het, inn i hodet, så dypt jeg klarer, dit skal jeg, rundt alt som rører seg der, uten altfor mye sentralnervestimuli, det er ikke sunt, og dessuten blir jeg om mulig enda mer redd for helikopterflyging, og bilkjøring på riksvei 7.

James Joyce slet med å skrive Ulysses under håpløse forhold for så å oppleve at boka ble forbudt. Kona hans, Nora, orket bare å lese 27 sider. Altså, en mulig stilistisk inspirasjon som kan redusere besøkstallene på bloggen til et absolutt minimum. Ha, ha, ha. For gamle Mary Ann, hun gir jo blanke faen og heiser skjørtene i været…

Inspirasjonen må finnes i litteraturen, i verk der de mest smertefulle menneskelige erfaringer fremstilles som komedie. Det er ingen vits i å lete på nest øverste hylle, det er bare å hoppe ut i det, søke det ypperste, det vanskeligste, se om det finnes spor av inspirasjon, paralleller jeg kan låne, bygge noe på, trenge inn i noe ukjent, stilistisk inspirasjon. Lykkes det ikke, så kan det bare være. For det enkleste hadde selvsagt bare vært å fiske, kose meg, ta en øl, slappe av, ikke tenke noe mer over det. La tingene bare være som de er, det handler om fiske da mann, men det er noe resignert over det, levd liv, retrett. Dessuten kan vage ideer være verdt å følge, kan ikke forkastes før de er testet, i hvertfall ikke det. Må sjekke, nøste i noen tråder, et prosjekt for lange mørke kvelder. Så hvem vet, kanskje kommer det noe fabelaktig ut av prosjektet, hvis ikke er det stor fare for at Ulysses er lagt bort, et blindspor, og at jeg sitter med en Guiness, Dublin komprimert på boks, og ser på Premier League i påvente av plussgrader og en ny vår. I mellomtiden en vinter vi hver av oss må takle på vårt beste vis, med ski, julemat, kurong, hva vet jeg? Uansett, lykke til, hold ut!

Reklamer

One thought on “Inspirasjon i vintermørke

  1. Bloggeren vil bare understreke, til eventuelle forslagsstillere, at Ole Robert Sundes nye roman, «Krigen var min families historie», selvsagt inngår i leselisten. Jeg grugleder meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s