Hvorfor driver jeg med dette?

Sitter i bilen på vei ned gjennom dalen. Det ble ikke helt som planlagt denne gangen heller. Da dukker den smått ubehagelig tanken opp igjen. Hvorfor i all verden driver jeg med dette?

Hodet forsøker etter beste evne å sortere ut argumentene, men motvekten er stor. Kone og barn har igjen vært alene hjemme, hagearbeidet er satt på vent og det samme er alle andre prosjekter som trolig hadde gledet familien. Hadde jeg blitt hjemme hadde det vært tid til både vedlikehold av hus, en sykkeltur på skogsvei med gutta mine og en hyggelig grillkveld på verandaen med kona. Men, nei. Jeg har vært på fisketur, sittet på campinghytta med øl, cognac og nok en gang dratt igjennom noen gamle viser om fint fiske, dårlig fiske, gærne fiskekompiser og merkelige episoder. Det føles som en gal beslutning, som et dårlig valg. Hadde enda fisket vært kanonbra, men det var ikke det heller. Det er det sjeldent. Bra fiske er ting man leser om på nett, i bøker og ser på film. Men sannheten er at det for de aller, aller fleste fluefisker er usannsynlig langt mellom perfekte forhold. Ja, denne helgen var et eksempel på. Duskregn, solglimt, vindstille, trykkende og helt greie klekkinger. Dessverre hjalp det ikke. Elva var for kald og fisken var lite vakvillig. Duskreng og vindstille var likevel ikke nok. Tanken om det er nær usannsynlig mye som skal klaffe, slo meg også igjen.

Men så letter det brått igjen. Det var tross alt en fin helg, og jeg et tross alt hjemme det aller meste av året. Dessuten har jeg vært ute i frisk luft og gjort det jeg liker å gjøre. Det er et privilegium å få lov til å bruke så mye tid på noe man synes er så gøy som å fiske med flue. Det kommer en dag da det er for sent, så ta vare på tiden. At det kan gå en stund mellom hver gang man lykkes er bare sånn dette gamet er for veldig mange. Det viktige er at man har noen realistiske fiskerdrømmer og husker at det beste alltid er å være underveis. Dessuten er savn bra for forholdet, og når jeg sitter i bilen og lengter litt hjem, så er vel det i grunn en god nok unnskyldning til å stikke avgårde med jevne mellomrom? Komme seg vekk, ut til elver og vann, ta seg en knert, prate litt skit og bare nyte naturen og livet som fluefisker. Hva er vel en ørret fra eller til oppe i dette? Man får alltids den fisken man fortjener, og det jevner seg alltid ut – bare man innretter det rette perspektiv.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s