Jakten på det perfekte

Perfekte forhold er mangelvare i fluefiske. Det skal forsvinnende lite til før den potensielt fantastiske dagen blir helt på det jevne. Det perfekte dreier seg ikke om at fluefiske skal være lett, men vanskelig på den riktige måten.

Sist sommer stod Thorkildsen og jeg i en elv under perfekte forhold. Vinden var svak, det duskregnet og det klekket aurivilli. Ikke enorme mengder, men akkurat passe til å gi godt fiske. Vi startet med å få en fisk hver. Klekkingen tiltok, men fisket ble vanskeligere. Fluebytte på fluebytte. Og jeg da, som stod der med mine Catskill-fluer. Det nærmeste jeg kom en akseptabel imitasjon var Red Quill, men akk. Refusert, gang på gang. Jeg begynte å tvile. Flyter flua riktig? Står den for høyt på vannet? Er den for liten eller er den for stor, eller er bare mønsteret håpløst gammeldags? Flere bytter senere, av typen variasjoner over samme tema, kryper jeg til korset og finner frem boksen med fallskjermfluer og comparaduns, men nei. Ikke det heller. Litt lenger opp i elva har Thorkildsen omsider lurt en ørret. Flua, får jeg vite, er en gulrotfarget Sail Wing Dun, bundet etter André Bruns oppskrift, og han låner meg villig et eksemplar, dog med et triumferende smil. At man under slike forhold må låne fluer er et nederlag. Det er nettopp selektiv ørret som skiller den dyktige fra den jevne fluefisker, og ikke minst kvaliteten på innholdet i flueboksene. Det er flaut og ydmykende, men sikkert rettferdig. Man biter det i seg, får tilfredsstilt behovene, men parallellen til å plukke opp gatepiker er åpenbar.

Så da sitter man der, og venter på at det skal klekke og vake. Så begynner det forskyne meg å duskregne...

Fire-fem flyt senere og den selektive ørreten tar. Merkelige greier, men veldig gøy, og passe vanskelig og finurlig.  Lenger opp i elva finner vi en fin fisk som ikke vaker. Den står helt rolig og gjør bare små utslag i vertikal og horisontal retning. Med minimalt av energiforbruk slurper den i seg nymfer. Flyt på flyt av tørrfluer gir null uttelling. Den vil bare ikke ha. Litt opp for å snuse, og ned igjen. Vi burde åpenbart forsøkt noe under filmen, men vi var ikke i modus og det var fint å se den stå der. Vi gikk videre.

At resultatene ikke kommer automatisk med perfekte forhold er bare slik det bør være. At det krever litt øker gleden når man lykkes. Går man på nederlag tross at bordet er dekket, er det  surt, ekstra surt.  Likevel foretrekker jeg det, fremfor situasjoner hvor man har en håndfull årsaker til å skylde på noe annet. Drittforhold er og blir drittforhold. Da hjelper det ikke at noen fluefiskere skriver bøker og artikler hvor det understrekes at man må fiske under krevende forhold for å bli ordentlig god. Reise ut i all slags vær, søke oppoverbakkene. Nei, det gjør jeg ikke frivillig.

Gamle NymfeOlsen som ingenting flytende vil ha.

Er jeg må langtur eller faste turer, typisk den årlige turen til Hardangervidda, så må jeg noen ganger bite i det sure eple og fiske under drittforhold. Må man så må man. Derfor er også fem-seks streamere med i den store altmuligboksen. Men så langt jeg kan styre det selv, så unngår jeg å fiske når forholdene er dårlige. Jakten på gode forhold er en del av jakten på godt ørretfiske og gode fluefiskeopplevelser. Kanskje er holdningen formet av oppveksten ved kysten. Med fiskere og sjøsterke folk i slekten  lærte jeg tidlig at fiske under nordavind er håpløst og at makrellen ikke biter før sommeren er tydelig i anmarsj. Slike ting. Man sløser rett og slett ikke tid når forholdene er dårlige. Fluefiskere som drar seg ut til elver og vann under alle forhold er åpenbart ivrige og lærer sikkert noe. Det eneste jeg har lært av å sitte ved en råk altfor tidlig på våren eller under trær som bøyer seg i den kalde vinden, er at jeg ikke får fisk. Samtidig har jeg tygget på følelsen av at dømmekraften ikke er som den bør være, at det er foretatt en feilvurdering et sted på veien, at dette bare er tåpelig. Omtrent den samme følelsen jeg får ved å starte dagen derpå med øl & snaps.

Og så endelig da: De perfekte øyeblikkene som berger hele greia.
Reklamer

2 thoughts on “Jakten på det perfekte

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s