På fisketur

 

I magasinet Minerva, av alle steder, finner jeg inspirerende tanker om det å rusle rundt med fiskestang.

I nummer 4/2010 er det en introduksjon til en lengre artikkel om Michael Oakeshott (1901-1990), tidligere engelsk politisk tenker, filosof og fisker. Introduksjonen er titulert «Å fiske», og er i ført i pennen av Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, som skriver:  Michael Oakeshott var opptatt av fisking. Å sitte en dorsk sommerdag med snøret i et stille vann, bare vente på at fisken skal bite, se utover vannflaten, tenke eller ikke tenke. Om fisken biter er av mindre betydning. Det er gleden ved selve aktiviteten som er det sentrale.

Michael Oakeshott om livet utenfor den politiske sfære.

Om Oakeshott fisket med flue eller med mark, eller om han utelukkende bandt fluer av naturmaterialer, har jeg ikke tatt meg bryet med å finne ut av. Hans tanker er interessante uansett. Som politisk tenker var han anti-politisk. Siterer videre fra Isaksen: Hos Oakeshott dyttes politikken ned fra pidestallen til en tilværelse som sekundær aktivitet. Utgangspunktet for hans filosofi er alle de områdene i livet som ikke har noe med politikk å gjøre – alle de aktiviteter et sivilisert menneske engasjerer seg i for aktivitetens egen skyld, det være seg poesi, kunst eller fisking. For Oakeshott ligger det unikt menneskelige i aktiviteter som ikke kan eller bør underlegges noen ekstern instrumentell logikk.

Sekundært og primært
Leser med interesse og tolker det slik: Det meste man gjør i livet gjør man for å oppnå noe annet. Man sikter seg inn mot penger, karriere, anseelse, innflytelse, makt, prestisje, oppmerksomhet, få venner i høyere sosiale lag – etablere et godt renommé for seg selv og sin familie. Er det slik at mange bruker uforholdsmessig mye av livet på å utføre aktiviteter der målet er noe annet enn aktiviteten i seg selv? (En overdreven “resultatorientering”?) Oakeshott kaller slike aktiviteter for sekundære, og politikk faller i denne kategorien. Og politikken bør etter mitt syn være sekundær. Politikk bør drives frem av ønsket om å oppnå noe. Velgernes behov er ikke politikere, men politikk som gjør det mulig å leve gode, trygge og meningsfulle liv. Broilere og politikere som er politikere for å være politikere bør snarest ta seg en pause. Dra på fisketur.
I motsetning til politikk, og andre sekundære aktiviteter, er primære aktiviteter noe man gjør for aktivitetens egen skyld. Man gjør det ikke for å oppnå noe annet enn det som er kjernen i selve aktiviteten. Man vil ikke videre, men bare gjøre mer av det man allerede gjør. Om dette er å tenke, skrive, lese, male, klatre, fiske eller gjøre ingenting for den saks skyld…, får være opp til den enkelte.                                                                                          

Fisking og fiskeutstyr

Tankene til Oakeshott er såvidt interessante at jeg må finne ut om han har skrevet noe mer om fisking. Som konservativ politisk tenker var han opptatt av ydmykhet, en dempet mangel på ambisjon og nøysomhet.

I Oakeshotts essay «On being conservative» finner jeg følgende avsnitt (min oversettelse): Ta fisking for eksempel. Hvis prosjektet ditt utelukkende er å fange fisk, vil det vær lite formålstjenlig å være konservativ. Du bør gå for det beste fiskeutstyret, du bør forkaste teknikker som viser seg relativt ineffektive (…). Du bør være smart nok til å prøve alt, om så bare en gang, i håp om å fange mer fisk. I håp om å bli bedre. Men fisking er en aktivitet man kan være engasjert i, uten at nytten måles i fangst eller fremskritt, men der nytten måles i selve aktiviteten. Fiskeren kan komme hjem om kvelden godt fornøyd, selv uten fangst (hvilket jeg kan bekrefte, anm.). Aktiviteten har blitt et ritual, og der aktiviteter blir et slikt ritual, er en konservativ tilnærming passende. Hvorfor være opptatt av det beste fiskeutstyret om selve fangsten ikke er det viktigste? Det som teller er å utføre aktiviteten (eller, kanskje bare nyte tiden), og dette kan man gjøre med nær sagt hvilket som helst utstyr, så lenge man behersker det noenlunde og det ikke er groteskt utilpasset fiskesituasjonen.
Oakeshott foretrakk, ifølge det samme essayet, det avgrensede fremfor det ubegrensede, det nære fremfor det fjerne, det tilstrekkelige fremfor det perfekte, øyeblikkets latter fremfor utopiens lykksalighet. Oakeshott fikk et langt liv. Jeg velger å tro han fikk et godt liv også. Napp eller ei.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s