Er det noen kunst?

I både nyere og eldre fluefiskelitteratur fremsettes det sammenligninger mellom fluefiske og kunst. Mer eller mindre konkrete, og mer eller mindre seriøse. Men kan det være noe i det? På Bekkestua bibliotek kom jeg kanskje et stykke nærmere svaret.
 
I utgangspunktet var jeg på leting etter en bok av den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau. Ja, for det er fornuftig å fylle hodet med noen annet enn fluefiske en gang i blant. Og ettersom jeg har sans for barnlige, men likefullt svært dyktige forfattere som Jules Verne og Alexandre Dumas, så ville det være relevant å ha litt mer kjennskap til sentrale filosofer som førte fransk litteratur videre fra opplysningstiden og inn i den romantiske periode. Derfor Rousseau altså, selv om jeg innrømmer at den koblingen ikke henger helt på grep. Uansett, det kan være verdt å se etter sammenhenger som få  interesserer seg for. Plukke her og der, la se rive med. Kanskje snubler man over interessante tanker og historier? Slik oppstod i hvertfall denne hypotese. Jeg ble tilfeldigvis stående ved filosofihyllene og smålese i en bok om retorikk og filosofi da tanken slo meg: Dersom fluefiske er kunst må form og innhold være uadskillelig. Dette i motsetning til i vitenskapen, der form, fortellinger og tale bare er en vei inn til viten. For når man lærer et barn at to epler pluss fire epler blir seks epler, så lærer man ikke bort hvordan man skal telle epler, men addisjon generelt. Det sies at Albert Einstein ble interessert i matematikk fordi han latet som han var en detektiv som skulle løse tilsynelatende uløselige gåter (hvilket jeg holdt foredrag om på videregående skole). Nobelprisvinnerens inngang til vitenskapens verden var altså en lek, men leken i seg selv hadde ingenting med vitenskapen å gjøre. Leken var bare et pedagogisk grep, som sikkert har vært anvendt både før og etter Einstein. Med større og mindre hell. Vel, knapt større.
Kunst versus vitenskap
I kunsten er derimot innhold og form vevet mye tettere sammen. Nær uadskillelig. Både innfor musikk, billedkunst og poesi. Man kan kan gjøre noen justeringer her og der, for eksempel i et dikt, men ikke mye. Endrer man for mye på formen så endres innholdet. Skifter man ut uttrykket «min kjærlighet» med «mitt begjær» i et dikt, så kan innholdet være omtrent det samme, men innholdet kan likevel bli oppfattet ulikt. Og, interessant nok, ikke nødvendigvis av alle, men særlig blant de hvor nakkehårene alltid har reist seg når ordet «kjærlighet» blir utbasunert. For disse vil hele diktet være kraftig devaluert. For en som leser det for første gang kan det derimot fremstå som usedvanlig vakkert, og spør du henne om en innplassering av ordet «kjærlighet» på bekostning av «begjær» vil gjøre diktet bedre, så kan svaret like gjerne være at ‘nei, det er mindre pompøst og mer ærlig med begrepet «begjær»’. Men uansett hvilket syn diktleseren har på ordvalget, så vil form og innhold henge tett sammen.
Vitenskap og kunst
Forskjellen mellom kunst og vitenskap kan følgelig beskrives som graden av sammenheng mellom innhold og form. I vitenskapen er formen irrelevant. Vi har å gjøre med objektive og beviselig forhold, som er uavhengig av det erkjennende subjekt. Fire multiplisert med fire er 16. Sånn er det bare bare. I kunsten stilles vi overfor følelser, idet kunstverket skaffer oss en opplevelse. En høyst subjektiv opplevelse. Det er dypest sett meningsløst å berømme en forfatter for å være flink til å ordlegge seg, dersom man ikke liker innholdet. Dersom en person foretrekker portrettfotografier, så er det heller ikke sikkert at et helt fantastisk naturfoto gir noen stor opplevelse. Likevel hører vi mange som sier at «bildet var godt rent teknisk, men jeg synes motivet er uinteressant» og «boken var godt skrevet, men historien fenget ikke». En kunstner er selvsagt ikke fornøyd med en slik tilbakemelding. For ham eller henne er innholdet helt uadskillelig fra teknikken.

Kan man går rundt i skauen med fluefiskestang og ta seg selv seriøst som kunstner?

Det fineste Lars Lenth har skrevet om fluefiske er, etter min mening, siste avsnitt i Flyt (2001). Jeg siterer avslutningen på avsnittet: «Hvis ikke det innebar offer, så ville det (fluefiske, jb.anm.) bare være en liten tøyseting. En artig liten hobby. Men det er mer enn det. Og siden man slipper ut igjen nesten all fisken man får, så framstår det som en vakker, altoppslukende, merkelig og ganske meningsløs ting å drive med. Noe i nærheten av kunst. Og jeg unner alle å ha noen sånt i livet, noe vakkert som man ikke helt kan forklare». Ja, kan det være i nærheten av kunst? Er innhold og form uadskillelig? En fremgangsmåte kan være å utarbeide lange lister over ingrediensene i fluefiske, for deretter å finsortere i kategoriene innhold og form. Det er nødvendig med en kjølig tilnærming for å komme noen vei, men selv da er det vanskelig. «Fange fisk» er innhold, men hva med «fiskestang». Har man bygget den selv er den nok noe mer enn bare et redskap. En identitet, et element i opplevelsen. Metoden er vanskelig, og det blir mange uavgjort. Tankeeksperimenter kan være en like fruktbar fremgangsmåte. Vi later som om fluefiske er en vitenskap. Vi har mange elementer som kan støtte oppunder en slik slutning: entomologi, valg av optimale fluemønstre ut i fra imitasjon, attraksjon, flyte- eller synkeegenskaper og kasteegenskaper. Snøreprofiler velges ut i fra fiskesituasjon, og er designet for å yte maksimalt under nærmere definerte forhold. Det samme gjelder naturligvis stenger. På en god dag og med det rette utstyret kan man fange flere titalls fisk i timen. Og det er målestokken. Dersom forholdene ikke er optimale for fluefiske velger man naturligvis en annen fiskeform. Innholdet er «fange fisk» og «metode er metode». Innhold og form holdes adskilt, og kobles bare når det er rasjonelt. Etter objektive og saklige kriterier.

Metodisk selvkritikk
Jeg kjenner at metoden har sine svakheter. Den er banal og er enkel i sin analyse. Omtrent like banal som alle moderne avvisninger av det guddommelige ved å henvise til at vi er skapt av naturen og at vi i bunn og grunn er dyr. Ja, er vi egentlig det? Er ikke det en lite gjennomtenkt grovsortering? Vi er vel de eneste som konstant streber etter å forandre oss, gjøre ting annerledes og fornye oss. Resten av naturen står, i hvert fall i vårt perspektiv og etter våre standarder, relativt stille. Kuer er døllle. Vi derimot tukler med naturen, etterligner den og gjenskaper den, og paradoksalt nok er det miljøer som inderlig tror vi står over naturen, altså religiøse miljøer, som er mest nærtagen av at menneskelig virke viser at vi faktisk kan røre og endre ved det som kan være Guds skaperverk. For dersom vi er skapt i Guds bilde, så er det naturlig at vi, i hvert fall som kollektiv, har noen av de samme egenskapene som Gud og følgelig er både i mental stand og i åndelig posisjon til å gjøre noe med naturen. Og vi er heller ikke bedt om vite, men om å tro, av respekten for vår frie vilje. Vi kan altså gjøre som vi vil, i hvert fall så lenge vi erkjenner det gudommelige i vårt virke. Vi sier Fader Vår, fordi vi som som Jesus betrakter Ham som vår far. Vi er likestilte. Dette er ingen søndagspreken, men en forklaring på at det fremstår fryktelig ignorant og udannet å trekke raske og bastante konklusjoner om evigvarende spørsmål basert på minimal tankeinnsats. Og det er tenkt mange tanker i både vår og andre verdensdeler gjennom mange hundre år, og det vil være en synd å ikke bygge sitt eget refleksjonsnivå på det som allerede ligger der, men så var det dette med fluefiske og kunst da (hva har jeg rotet meg inn i?, j|b.anm.), og tankeeksperimentets del 2.
Ren kunst
Vi later som om fluefiske er ren kunst. Innholdet er fortsatt «å fange fisk», men formen det gjøres på er helt vesentlig for opplevelsen. Og hva opplevelsen består i lar seg ikke definere. Det kan være antallet fisk. Det kan være størrelse. Det kan være strategien og taktikken bak, valg av fluemønstre osv. Det kan være en nærhet til naturen, til kammerater eller til begge i kombinasjon. Det kan være mye annet, og poenget er åpenbart at dette i høyeste grad er subjektivt. Og dersom vi lar fluefiske være subjektivt så har fluefiske noe tilsynelatende kunstnerisk over seg. Slik Lenth beskriver; en emosjonell følelse av at fluefiske gir mening uten helt at det følger egenskaper ved aktiviteten som gjør at man klarer å overbevise alle andre om hvor riktig og viktig det er for deg å bruke ufattelig mye tid på dette. Det hadde vært lettere å overbevise om det fornuftige i en nær døgnkontinuerlig innsats i et usjarmerende kontorlokale på Aker Brygge med millionbonus som resultat. I vår verden er sistnevnte tilsynelatende rasjonell adferd. Ja, kanskje det er noe kunstaktig ved fluefiske, men det er sannelige skjøre greier. For dersom vi ordner, systematiserer og mekaniserer litt så fjerner vi gradvis mye av det subjektive. Det gjør vi ved å fokusere på resultat fremfor prosess og opplevelse. En fluefiskekonkurranse er i et slikt perspektiv et eklatant brudd mot fluefiske som kunstart. I hvertfall så lenge vi måler i antallet fisk, størrelse og poengskalaer. Hvor er stilkarakteren spør jeg, men det er en annen skål. I konkurranseformen brøyter det objektive seg vei og gjør den subjektive og udefinerbare opplevelsen mindre. Det objektive krever full oppmerksomhet. Resultatet teller. Fluefiske blir sport, og er like lite kunst som golf og kulestøt.
Konklusjonen
Ser ikke noe poeng ved å utdype det subjektive etter rasjonelle metoder. Det bare er der som en sammenvevet del av innhold og form. Fluefiske har både objektive og subjektive kvaliteter, og man kan fiske lidenskapelig og med svært store opplevelser selv om man objektiv sett er en dårlig fluefisker målt etter kriteriene lengdekast, presisjonskast og fangstutbytte. For eksempel. Så vil man naturligvis, eller mer presist på menneskelig vis, søke å forbedre seg selv uten at man skiller innhold fra form. Dersom objektive kvaliteter heves på bekostning av subjektive opplevelser vil noe vesentlig gå tapt. Da gleder man seg brått over resultatet, selv om det var en dårlig dag. Og vi er igjen over på sportspråket der alt kan avkles og måles. Resultatene teller. Kunstaspektet forsvinner. Uproblematisk for noen, men forstyrrende for andre. Fluefiske blir som alt annet fengende i vår tid som må igjennom en kommersiell vurderingsskala: Folkelig, interessant, målbart og underholdende. Og hva er galt med det? Er det misunnelsen som igjen griper inn og skal drepe gleden over gode objektive resultater som millionbonus og tokilosfisk? Jeg lar det være der og gir meg med det, i forvissning om at jeg ikke kommer lengre på denne analysen og at konklusjonen er uinteressant. Dersom fluefiske var en kunst ville det nok i utgangspunktet være unødvendig å analysere seg frem til det. Fiske er vel ikke noe mer enn aktivitet som man kan konkurrere i om man vil, og hva i all verden er galt med det? Ingenting. Det ville i så fall være enda mer idiotisk om man går rundt i skauen med en fluestang og tar seg selv seriøst som kunstner. Tror ikke Lenth gjør det han heller. Nei, fluefiske er ingen kunst selv om opplevelsene som skapes av innhold og form som sammenvevde komponenter kan være uadskillelige. Et fotballresultat kan også glede mer enn hva det objektivt sett er grunnlag for.
Jeg setter på te-vannet, og erkjenner at retorikkens analysemetoder, nylig oppfrisket i form av en bok av den danske teologen og retorikeren Jan Lindhardt, ikke holder her heller. Så jeg får la det bli med skrivingen, og heller drikke te og fordype meg i Jean Jacques Rousseau og jeg trenger ikke anvende noe av det jeg leser for å overbevise meg om at jeg kanskje forstår noe. Det blir bare kludder av slikt. Ikke prate om det og ikke skrive om det, bare leve i en illusjon av forståelse. Rousseau skal passende nok ha sagt at han hatet bøker, fordi bøker bare lærer oss å snakke om ting vi ikke kan noe om. Jeg ser det poenget.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s