Prosjekt Catskill – en liten førpremiere

Hele prosjektet er en romantisering av fluefiske. Innrømmer det. Cane, Hardy-snelle, bøttehatt, klassiske fluer og nydelige elvestrekninger i vakker natur med spretten ørret. En drøm som vokste seg stor gjennom høsten og vinteren. Da isen slapp taket i slutten av april var hverdagen tilbake.

Med ett var jeg først og fremst innstilt på å få ørreten til å ta flua. Om den tok over vann, under vann, på cane, på karbon, på catskillfluer, buzzere eller nymfer var plutselig hipp som happ. Klart jeg var sjokkert. Den raffinerte tilnærmingen var omgjort til en vag tanke. En idé langt bak i hodet. Noe jeg smilte litt av.
Quill Gordon. Etter fisk var det en kjapp tur i boksen, og den fløt like
fint som før. En flott vespertinaflue rett og slett.
Tross tidlig isløsning har det gått forbløffende treigt i marka. Den siste fredagen i mai var det endelig klart. På formiddagen satt jeg nedlesset i jobb mens regnet høljet ned. Da det klarnet opp ved lunsjtider kunne ikke en kjeft holde meg tilbake. Jeg måtte ut, og sånn ble det. Fremme ved markavannet oppdaget jeg mange små myrdøgnfluer som satt på sivet ved myrkanten. Et vak her og et vak der. Det var i gang, og endelig kunne jeg fiske frem den store døgnflueboksen. Grep instinktivt tak i en  fallskjermdøgnflue, men… Nei, jeg kunne ikke svikte nå. Unnskyldningene var for få. Catskillfluen skulle på. Originalen til og med: Quill Gordon, eller Gordon’s Quill som den opprinnelig het. Theodore Gordon. Catskill-stilens far. Mannen som introduserte tørrfluefiske for amerikanerne. Mannen som brevvekslet med F.M. Halford og møtte ham for å diskutere fluebinding. Quill Gordon skulle selvfølgelig på. En moderne variant riktignok. Bundet på en lett TMC-krok i størrelse 15 og med en mørk vinge av flankefjær fra stokkand. Hva mer skal jeg si? Den virket.

Godt kondisjonert markaørret tatt på Catskill-flue.

Flua fisket som bare det, og på noen timer fikk jeg fire på land, mistet to og bommet på tilslaget ved et par anledninger. Det er klart: Bøttehatt, cane og catskillfluer blir en kuriositet, men et morsomt sidesprang når forholdene ligger til rette. Gleder meg spesielt til elvefiske. Men først skal jeg ha fisk på min cane, Garrison 209E med catskill-flue i enden. I markavannet. Den saken er helt klar. Dette var bare en førpremiere. En liten test, der flua stod med glans. Hadde ikke ventet noe annet, men det var greit å få det bekreftet. At gamle ting fungerer.


Fluene ble bundet i mars, med tanke på vespertina. Finnes på denne siden: http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=9852.240
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s