Valgets kval

Fluefiske på sitt beste er en spennende tilværelse tett på flere av naturens utrolige fenomener. Et harmonisk og oversiktlig liv i flott natur. Der alt dreier seg om øyeblikkene her og nå. Men fluefisketilværelsen kan også være kaotisk og oppjaget, mer på linje med livet for øvrig. For meg gjelder dette særlig den delen som har med utstyr å gjøre. Noe så enkelt som fluebokser for eksempel. 
Da jeg startet med fluefiske for et par tiår siden hadde jeg to ganske små foambokser som rommet alt. Fra palmermygg til streamere. Etter hvert ble det flere fluer og en mer systematisk tilnærming til klekkinger. Dessuten begynte jeg å fiske flere steder, gjennom sesongens ulike faser og med ulike fisketeknikker. Det krevde naturligvis en helt annen tilnærming til organisering av boksene. Oganiseringsutfordringen ble ikke mindre da jeg begynte å binde kreasjoner selv.
Hva, hvor, når og hvordan var viktige referansespunkter ved sortering og uttak av fluer til ulike bokser. Men samtidig måtte jeg sørge for ikke å gå glipp av noen ”wild cards”, så da måtte det eksempelvis inn noen maur og biller i enhver boks. Så den rendyrkede døgnflueboksen for tidligfiske i elv med baetis, sulphurea og aurivilli var brått ispedd noen fremmedelementer.
Det så ikke bra ut. Det passet rett og slett ikke. Dessuten kunne vårfluene komme i gang, så da var det like greit å ha med to bokser. Og maur og biller, veps og den slags, passer tross alt bedre inn i vårflueboksen enn i døgnflueboksen. I vårflueboksen var det fra før av noen bibio ettersom den brukes mye på høyfjellet, men også der kan det fra tid til annen være noen fine døgnflueklekkinger – så det var jammen noen varianter av disse i vårflueboksen også.  Vulgata- og vepsertinaimitasjoner riktignok. Kanskje bare noe som var blitt liggende igjen etter noen markaturer tidlig i juli hvor det fortsatt kan være rester av døgnfluer i vårflueklekkingene, men som definitivt bør flyttes tilbake i boksen med døgnfluer for tidligfiske i marka. Sammen med vespertina- og marginatanymfer, som det for øvrig er flest av i nymfeboksen naturligvis.


Den rommer alle nymfene, bortsett fra sjokkrosa tsjekkere, Copper John og andre tunge kulehodenymfer som har fått egen boks. Men tilbake til vårflueboksen. Her ligger det noen streamere også. Men det er tross alt ikke så unaturlig. Været på fjellet er variabelt, og noen dager kan det å gå i dybden være eneste realistiske sjanse til fast fisk. Og når man bare unntaksvis fisker streamer i ferskvann så er en egen boks for streamere unødvendig. Men hva myggen gjør i den boksen fatter jeg ikke. Mygg har tross alt fått sin egen boks. Ikke minst fordi mygg har fått hevet sin status, og nå blir fisket i puppestadiet under vann og ikke bare tørt. Men her har boksene trolig arrangert litt utveksling på egenhånd. For det er noen nymfer i myggboksen og noen buzzere i nymfeboksen. Sikkert en logisk forklaring fra en tur jeg ikke husker i farten.  

Depotboks/reolsystem til venstre og noen fluebokser til høyre.
Noen ganger frister det å ta med hele reolen.
Hva slags type boks man skal velge er et altfor stort tema til å gå grundig inn på her. Selv havnet jeg helt på C&F-bokskjøret og handlet inn for tusenvis av kroner. Det var sprøtt og jeg solgte flere av dem, og sitter kun med to igjen. For pengene kjøpte jeg noen klassiske Richard Wheatley-bokser med gravering. De er nostalgiske og flotte, men ikke av de mest praktiske. Tunge og med litt små og knotete rom. Aller helst liker jeg små plastbokser med rom – ikke foam. Lette, fine og oversiktlige. Bevarer tørrfluene godt. Fine å ha i skjortelomma på dager hvor været gjør det mulig å fiske i luftig og lett bekledning er de også. Dessuten er de kjempebillige, og oser av usnobbet tilnærming.
Nøkternhet kan jeg mer enn like. Det har blitt et mål etterhvert. Det er noe unikt fint ved å verdsette det man har og gjøre maksimalt ut av det. Ikke hige etter mer. Tanken om å vandre lykkelig rundt i en oversiktlig fluefisketilværelse med en eneste flueboks lever fortsatt, men bare nesten. Det er så anstrengede å få det til, både fysisk og psykisk. Jeg må ha tre bokser med meg. To lett tilgjenglig og en i sekken. På de beste dagene klarer jeg meg kanskje med én i lomma, og to i sekken. En for døgnfluer i alle stadier, en for vårfluer og vårfluepupper, samt en ganske stor boks med alt mulig både av det som er nevnt, landinnsekter, et par streamere og litt annet snacks. Hvitvinger, mygg, stankelbein og damselnymfer for eksempel. Sånn må det bare være.


Vel, ambisjonen om å sette sammen én taktisk boks som er tilpasset tid, sted og forhold lever altså fortsatt. Dessuten tjener ikke noen av flueboksene som rene depotbokser lenger. Det ble bare kaos. Der har jeg fått inn et eget reolsystem som foreløpig er godt organisert. Prøver derfor å holde en boks tom slik at den kan settes sammen og tilpasses en spesifikk tur. Og en flueboks har jeg fått til: Catskill-boksen. Bare klassiske Catskill-fluer, selv om det det har sneket seg inn noen nymfer der også. Bare av naturmaterialer selvsagt, bortsett fra noen duse tsjekkernymfer – i tilfelle det er vårfluepupper eller gammarus som står på menyen og ikke døgnfluenymfer.  Man vet aldri hva som kan skje.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s