Prosjekt Catskill og Garrison

Sjekker hyppig postsporingen på den lange pakken fra Stavanger. Den nærmer seg. Og til slutt, endelig, en SMS om at Garrison har ankommet postkontoret. Catskill-prosjektet tar et viktig skritt fremover.

Everett Garrison var et skikkelig petimeter, og gjorde manuelle taperingsberegninger. Av kjennere er han ansett for å være en av de aller beste stangbyggerne noensinne, og blir stadig referert til.

Det er lenge siden jeg har gledet meg så mye til å motta en materiell gjenstand. Det må ha vært tilbake i de tidlige tenårene. Turen gikk til Trøgstad i Indre Østfold for å kjøpe nye slalåmski til erstatning for mine bruktinnkjøpte og slitne Elan-ski. Jeg fikk Rossignol med bindingene Tyrolia 480. Opplevelsen sitter. Den trange butikken med furupanel på vegger, tak og gulv. Den lange raden med slalåmski, og pappa som sa til ekspeditøren, mens han så smilende på meg: ”Ja, da tar vi de der da». Husker også bilturen hjem, med bredt glis, og nettene som fulgte med skiene ved siden av sengen. Fikk ikke nok av dem. Vokset skiene, og finjusterte vekten på bindingene – utløsermekanisme bak og foran! Tyrolia 480, på helt splitter nye Rossignol! Det var en drøm. Og jeg samlet gode minner på dem i mange år.

Den samme barnlige gleden har jeg nå. Etter at Garrison 209-E ble trukket opp av stangtuben har jeg gått rundt meg selv. Jeg kan hente frem all verdens klisjeer, men lar det foreløpig bli med dette: Den ser helt nydelig ut, og etter noen prøvekast så er jeg overbevist om at vi vil komme godt ut av det med hverandre. Usedvanlig behagelig, og den virker å tilgi mange feil som sitter i rustne kastearmer. Første tur ut på den snødekkede plenen var jeg rigget med SA Trout klasse 5. Jeg var forberedet på at dette kom til å bli en tilvenningssak, så det overrasket meg faktisk når dette umiddelbart gav en veldig god følelse. Noen nye prøvekast i løpet av dagen, med forskjellige snører bekrefter førsteinntrykket. Skal bli en sann glede å bli enda bedre kjent med stangen. Det blir mange økter før isen går.

Derfor Garrison
Fantastisk… Jeg legger stangen på bordet foran meg. Hele Catskill-prosjektet startet med en bok, og tanken om at vi kanskje kompliserer det moderne imitasjonsfiske for mye. Hauser og peser. Nye mønstre dukker opp hver dag, mønstre man «må ha i boksen»,  nye materialer, nye farger og sterke meninger om hva som fungerer og ikke.  Men hvor statistisk gyldig er testingen av nye fluemønster, farger og teknikker? I hvert fall ikke mer enn at mange fortsatt opplever godt fiske ved å gjøre noen overraskende. Noe nytt og kontroversielt, eller som i mitt tilfelle: Noe gammelt. Grunnen til at Adams Grey, March Brown, Red Quill, Gold Ribbed Hares Ear og Frank Sawyers Pheseant Tail Nymph fisker godt er vel nettopp at mange har fisket mye med dem. Og nå som de aller fleste fisker moderne imitasjonsfluer inspirert av imitasjonsfiskets revolusjon på 70-tallet, så kan kanskje de gamle mønstrene overraske både ørret og fluefiskere?

Tanken om å fiske klassiske fluer med en klassisk stang ble fristende, og valget falt altså på en Garrsion 209-E. Opphavsmannen bak taperingen, Everett Garrison var fra Yonker i staten New York, og fisket selv i Catskill-området, som altså ligger i samme stat. Det er altså ikke bare fluene som har historiske røtter i Catskill, og nå skal yankee-kombinasjonen prøves ut i en annen tid på et annet kontinent.

Ekte håndverk.
Min Garrison 209-E blir til. Foto og stangbygger: Sigve Monsen
Garrison 209E, endelig i hus.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s