Prosjekt Catskill – ikke bare, bare

Mens franskmenn marsjerer i sinne og protest under røde faner og kaster brannfakler, sitter jeg i kroken og binder catskill-fluer. Innimellom, i navlebeskuende øyeblikk, ser jeg det som en stille protest mot storpolitikk, modernitet, flommen av effektiviseringskrav og jaget etter oppmerksomhet og anerkjennelse. Men for det meste har jeg annet å tenke på.
 
For her i min egen verden er det nok å stride med. Kanskje av triviell karakter, men man må helt klart gjøre sine valg. Det finnes flere skoler man kan følge slavisk, eller i hvert fall sympatisere med. Jeg er for eksempel en slavisk tilhenger av de som mener at trådholder kan tillates. Liketil støtter jeg hundre prosent de som mener at bindestikke er greit, selv om det helt klart er tøft å se fluebindere som klarer seg uten både trådholder og stikke. 
 
 
Trygg i kroken med bindestikke og trådholder.
Vinge-krangel
Videre, og mer fundamentalt, tilhører jeg skolen som tror at vingen bør være litt høyere en hackelet. Dette i motsetning til Ed Hewitt-skolen, som mener at vingen gjerne kan ha samme høyde som hackelet, eller droppes helt. På Adams i størrelse 20, så følger jeg tankene om at vingen har mindre betydning, men ellers holder jeg meg til høye vinger. Som jeg alltid har gjort. Og selv om det er litt dyrt, ja kanskje til og med ekstravagant, så kjenner jeg også en klar sympati for catskill-bindere som velger vinger av flankefjær fra wood duck fremfor de som tror det er helt greit med noe flanker av stokkand. Ja, her er saken såpass klar, at den seriøse bindingen har stoppet litt opp i påvente av en pakke fra Japan. I ventefasen bindes bare mønstre som i originaloppskrift foreslår stokkand. 
 
Fantastiske Wood duck – sjekk de flankefjærene! Foto :Steve Wolf   
 

Krok fra brunostlandet

Når det gjelder kroker så foretrekker jeg helt klart Allocks Model Perfect, men her bygger jeg synspunktene utelukkende på det jeg har lest. Og ettersom fabrikken gikk overende allerede under andre verdenskrig, så må vi helt klart finne alternativer. TMC 100 standard funker bra og er tillatt, men Mustad 94840 stod lenge svært høyt i kurs. Og det gjør meg litt glad. Jeg et tross alt norsk, og med alt fluefiskeutstyr og litteratur fra utlandet, samt en særdeles sterk amerikansk innflytelse over hele prosjektet gjør det godt å ha noe på bordet som i det minste er av norsk opphav. Nå er det jo slik at originale Mustad 94840 har utgått, og blitt erstattet av signaturseriens R50 94840 som produseres langt vekk, men den får duge. Eller skal jeg kanskje jakte opp noen gamle Mustad-kroker som sikkert befinner seg i noen skatoll rundt omkring?
Made in Norway. Mustad 94840, den originale.
 

Impresjonismen

Når det gjelder bindetråd så følger jeg strømmen og vender tilbake til UNI, etter noen år på laget til Bennechi. Hackel er et annet stort tema, men likevel enklere. Her er det bare om å ha et nettverk som gjør at man kan få tak i mye hackel av god kvalitet til en overkommelig penge. Passende lengder, over snittet stivhet og tynne stammer er de generelle og forsåvidt universielle retningslinjene på godt tørrfluehackel. Når det kommer til farger på kropp og hackel, har jeg utviklet sterk sympati med John Atherthon, som ifølge boken til Mike Valla uttalte følgende: «If you look at a live dun, you will observe that his coloring is impressionistic». Poenget hans er at insektenes farge både varierer mellom individer, men ikke minst også på det enkelte individ. Ulike fargetoner glir over i hverandre, og kan best etterlignes med blandinger og ulike sjatteringer. Det blir som et maleri av Renoir, Monet og min favoritt Cezanne. Det lyder bra, og er en høyverdig tilnærming.
 
 
Hva i all verden har Paul Cezannes «La maison du pendu» med
fluebinding å gjøre?

Rev og rotte

Når det gjelder temaet pels så har jeg ikke gravd så dypt ennå, og ingen klare skoler markerer seg. Bortsett fra at de som var fascinert av å sette ut revefeller i hytt og pine foretrakk rev til det meste. Men amerikansk elverotte står også høyt i kurs. Ferdigpakket musk rat i ulike farger er enkelt å få tak i, har god kvalitet og er billig. Rev er også greit å oppdrive. Dubbingen av pels går fint, selv om det kan være en fordel med ørlite voks på tråden. Art Flick mente riktignok at dette var unødvendig, selv på uvokset tråd, men han brukte visstnok litt lakk på tråden. Så helt overbevist om at voks var noe tull var han åpenbart ikke. Kanskje han bare sa det for å provosere – kaste inn en brannfakkel i debatten. Skape strid og splid. Nei, catskill-binding er så definitivt ikke bare, bare.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s