I en fjellelv i juni

Teltet kommer til å være overtent i løpet av sekunder! Jeg er sjanseløs. Advarselen på den lille lomma inne i teltet var ikke til å misforstå. Teltet var lettantennelig, og her hadde jeg lagt en fyrstikkeske rett opp i teltlomma. En stor eske, som sikkert kunne antenne seg selv.
Lightere kan jo gjøre det, det samme kan mobiltelefoner og adaptere. Hasardiøst. Selvantenning kan jo ifølge myter selv skje mennesker. Mennesker som er langt nede, og jeg er jo det. Best å legge esken med den dødelige svovelblandingen rett på bakken midt i forteltet, så går det nok bra. Vanntemperaturmåleren viser at teltet holder seks grader. Kanskje jeg heller kom til å fryse i hjel? Jeg har opplagt valgt en sovepose som er lettere enn den er varm. Det pleier å holde i juni det, men ikke nå. Mer klær. Nå må jeg sove litt. Men hva med bilturen hjem i morgen? Har ikke Begnadalen det høyeste antallet møteulykker med dødelig utfall i hele landet? Ikke at det er stort bedre i Hallingdalen, men i VW Polo er jeg uansett sjanseløs mot tungtrafikken. Enten det er trailere fra Litauen, firehjulstrekkere eller stasjonsvogner. En scooter skulle jeg klart, men dem er det få av i Begnadalen. I fleecebukse og fleecejakka fikk jeg sovnet til slutt, og jeg drømte at jeg kjørte rett inn en stor foss som var helt hvit av endeløst vann. Kaldt vann. Jeg våknet halv tre. Det var nå to grader i teltet, men jeg var heldigvis tørr – og i live.

En hel vinter med fluebinding og fluefiskelitteratur, nettdiskusjoner og kastetrening. Jeg skulle bevise for meg selv at jeg var blitt en klokere og bedre fluefisker. Og her lå jeg etter tre helt resultatløse dager i teltet – og ante et lite håp: Det blåser ikke! Det har løyet og himmelen er grå. Bedre enn blå. Det kjennes varmere ut også, i hvert fall i full fleecemundur i soveposen. Jo da, det er varmere. Skogsbacon, egg og en god kopp kaffe. I dag, siste dag. I dag har jeg sjansen. Det skal betale seg å være tålmodig. Gode fluefiskere skal være det, og det må jeg lære meg. Være tålmodig er et taktisk valg. Vente ut situasjonen. Alle andre og mer offensive taktikker var også forsøkt. Nymferigger med indikatorer. Ingenting. Når nymfene kom langt nok ned, så sa de fast i steiner og ur. Nymfeboksen begynner å bli slank, og jeg kjenner at jeg ikke gidder mer av nymfer og streamere. Det er tross alt tørrfluer som gjelder mest av alt, og nå fikk jeg bare vente ut i det siste selv om jeg kjenner at to-tre døgns ensomhet uten vak er i lengste laget for en til vanlig travel familiemann. Psyken var ikke sterk i går kveld. Skal innrømme det. Selvantenning? Makan til vås. Du er en tulling. Rydd leiren nå, få opp farta og komme deg ned til godplassen med alt pikkpakket før klokka 10. Svarte. Det begynner å blåse i dag også. Dette går mot tidenes nedtur. Nei kanskje det bare er bygevær som kommer og får fart på klekkingene! Du husker i fjor vel. Akkurat klokka ett kom regnskyllet som førte til godt fiske i syv hele timer! Det kan skje i år også det. Riktignok litt kaldere i år, men baetisartene lar seg ikke kvele av en kjølig bris. Det kan skje! Absolutt. Se, svalene kommer. Ja, der kommer noen seil. Ikke mange, men noen. Første pulje. De som starter tidlig. Svalene tar sin velfortjente del av tjuvstarterne. Early adaptors heter det i markedsføringen. Deretter kommer en normalfordelt kurve. Start klokken 11, ja da kommer toppen mellom ett og tre en gang. Akkurat som i fjor. Men det var veldig få da, og det skal vel strengt tatt bli flere og flere hvert kvarter? I hvert fall ikke færre, og i hvert fall synlig flere hver halvtime. Er normalfordelte kurver egentlig så vanlig, eller bare nok en simpel logisk felle. Eller var rett og slett toppunktet da svalene agerte? Nei, det var for tidlig. Kan ikke skje at klekkingen når toppen før 11! Makan til inkompetanse. Ta det med ro gutt. Spis kjeks. Vent. Ikke gi deg nå. Klekker størrelse14. Et prøvekast. Ser den ikke. Det er for mange krusninger på vannet. Fanken altså. Og ikke bare det. Jeg ser dårligere i år. Bare å krype til korset, og komme seg til en optiker. Kunne gjort det i går forresten. Reist rett hjem i går tidlig da jeg hadde sjansen. Dratt i butikken, innom en optiker, laget en god middag med rødvin og kost meg med familien. På den annen side, hadde sikkert blitt satt til å vaske verandaen med en eller annen kjemisk blanding som skal fjerne både grønne og svarte tresopper. Tross alt bedre å være her. Noen timer til, så kan det store skje.

Etter to døgn pakket fiskekompisen sakene. Støvlene takket også for seg etter fire gode år.
Skal jeg orke å koke kaffe. Nei. Jeg gidder ikke pakke opp sekken og styre med alt det der. Får ta fram kaffekoppen og drikke litt frisk elvevann. Holder 10 grader her inne på grunna, men litt dypere er det kjøleskapskaldt. Ikke så galt at det ikke er godt for noe. Frisk og godt, og et par never med nøtteblanding. Kl. 13. – Jeg venter litt til, men jeg setter meg nok i bilen klokka to, senest tre – om det ikke skjer noe da. – Har du glemt en pose med rødvin på polet sier du? – Er det mulig? – Greit at ungene maser, men man setter da ikke fra seg vin? Det er som å glemme og sveive inn fisken. – Nei. Nei, jeg har ikke fått noe. Det er dårlige forhold. For kaldt, for mye vind, regnet uteble. Verste noensinne. Men det er slik det kan være. Ja, ja.

–Du får ringe polet. De er greie på Bekkestua, ikke er det så mange røvere der heller. Bare gamlinger som drikker portvin. Til nød rosévin om varmen blir så intens at cardigansgenserne faller som løvet i oktober. Ringer deg når jeg setter meg i bilen. Ha det!

Sannelig godt jeg ikke sparte så mye vekt at jeg droppet det gode liggeunderlaget. Fungerer utmerket som pute også. Deilig å ligge her egentlig, men det bør skje noe snart! Se der, et lite seil til. Ganske grå vinger. Jeg får bytte ut klekkeren, ser den ikke uansett slik som forholdene er nå. Vanskelig motlys og vindbyger som farer over elva. Comparadun i samme størrelse kan bli bra. Fine de med biotkropp. Tydelig segmentering og med vinger som er lette å se. Et prøvekast. Får ta å speyen ut. Jøss, det var langt. Tre kvelder på brekket med speykasting gjør susen det. Det eneste fornuftige man kan få ut av streamerfiske. I hvert fall det eneste fornuftige jeg fikk ut av det. Den første kvelden gav riktignok en halvtime med myggvaking. Akkurat nok til at kompisen fikk landet en pen fisk på myggklekker i størrelse 18, men da det var min tur, ja da kom vinden for å bli. Jeg gledet meg med ham, men han forsvant til ei skikkelig og nøye planlagt rotbløyte med vin, pils og spekemat i en fasjonabel hytte. Den har i hvert fall dusj og do. Jeg takket pent nei, og angret fredag kveld. Men, men. Jeg er her for å fiske, ikke for å drikke. En flaske Italiensk Ripasso og noen bokseøl fordelt på fire dager er akkurat passe. Jeg er langt nok nede som det er om jeg ikke skulle slite med ettervirkningene av for mange spikre, pinner, pjoltere og hva det heter alt sammen. Så veldig godt er det vel heller ikke. Pepsi Max er godt derimot. Har en varm halvliter i bilen. Noe å se fram i mot i det minste. Kommer til å smake det, etter fire dager her ved den forblåste fjellelva med altfor mye kaldt vann. Snakk om å bomme på forholda. Kan ikke huske det har vært så ille noen gang. Har ikke sett en eneste gul flatdøgnflue på fire dager. Ikke en eneste en! Bare noen andre forskjellige arter, men alle bare i mindre mengder. Vind, sol, en regnbyge, enda mer vind – alt innpakket i rundt ti grader på dagtid og så vidt over null på nattestid. Alt strevet. Alle fluene. All kastetreninga. Junituren. Det er nå det. Opplevelsen jeg har sett fram i mot helt siden jeg satt og pakket opp julegaver for temmelig nøyaktig et halvt år siden. Dette er surt. Men det betaler seg å være tålmodig. Gjør det ikke?
 Siste dag. 14.15. Kan ikke ligge og hvile lenger. Må kikke litt ekstra nøye. Nei. Ingen flere døgnfluer, bare noen enslige få. Var det et vak? Det var et vak! Nei, det må ha vært en strømvirvel. En ekstrastor bølge som svullet seg opp. Er der igjen. Nei, dæven det er et vak! 100 %. Bankers. Vak. Ikke noen stor fisk. Bare et lite plaskvak, men det gjør ikke noe. Jeg skal kaste på vak nå. Visst pokker jeg skal. Ikke så langt ute heller. Akkurat i dypkanten, men på innsiden hovedrenna. Hva har jeg i enden av snøret? Compardun var det ja. Har til og med litt knutelim på. Pleier aldri å ha det, men full av angst som jeg er, er jeg bare glad for det. Dette er den eneste sjansen jeg får på fire dager. Er den liten, eller litt større? Der var’n igjen! Det er ikke et plaskvak. Det er hodevak! Den er større. Kanskje en halvkilo. Kanskje mer. Og så helt der inne da. Pleier å stå tørt der når det er mindre vann i elva. Ikke for langt. Pust nå. Faen, vinden fører flua til høyre for snøret nedstrøms. Altfor nærme vaket. Heldigvis var kastet for kort. Mer oppstrøms, husk flua lander litt til høyre for snøret. Ta det rolig nå, luftmende litt oppstrøms. Der. Jeg ser flua. Ett sekund. To sekunder. Der. Den sitter. Den sitter på 0,12 etter fire dager i telt med skogsbacon, egg, kaffe og en halv rasjon alkohol. Kald vind, masse vind. Like lang som åpningen på håven. 40 cm. Feit og fin. Sikkert en k-faktor på godt over 1,1. Jeg gir den 7 hg. Kan ikke være et gram for mye, og det trenger det heller ikke. La gå om den bare er på 6 hg. Den er uansett en av de beste og vakreste ørretene jeg noen gang har fått her. Tusen takk. Lev lenge.

Tillitsforholdet med elva er gjenopprettet. Sa hun på en måte unnskyld? Uansett, det er greit. Det er slik vi må finne oss i. Eller velge å finne oss i. Hvis vi er tålmodige nok. Det kan være verdt å vente. I bilen ventet Pepsi Max, et usedvanlig godt bilsete og musikken satt som den skulle. “Like soldiers in the winter’s night, with a vow to defend. No retreat, baby, no surrender”. Jeg kjente en tåre presse på.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s